Hjem » Diverse » Personlig » Jeg husker… #NeverForget

Jeg husker… #NeverForget

Jeg Husker... #NeverForget

#NeverForget

I går (17.11.2016) var det nøyaktig én uke siden familien min og meg måtte si farvel til vår kjære og fantastiske hund etter 12 flotte og fantastisk(e) (hyggelige) år sammen. Vi var allerede klar over at dagen var nærme, han har hatt sitt og slike med av sykdommer og helse (hvem har vel ikke det?!), men et slag er det likevel. Når man har mistet noen er det viktig å huske på alle de gode minnene og opplevelsene man har hatt i løpet av årene, og tro meg, det har vi hatt svært, svært mange av! For å behandle sorgen av tapet skrev jeg dette diktet. Jeg Husker… #NeverForget

Jeg husker… #NeverForget

Jeg husker når du på vårt første valpebesøk ramlet rett i fanget mitt,
til tross for at vi egentlig hadde tenkt oss en tispe,
jeg skulle være din, og du skulle være min,
og sånn var det, sa du, og sovnet.

Jeg husker alle våre flotte ture ut i naturen, aldri sur,
til tross for surt vær,
vi skulle ut på tur,
sånn var det, sa du, og vi dro.

Jeg husker alle gangene jeg kom hjem fra skolen,
til tross for mitt varierende humør,
var du alltid der, klar til å ta meg imot,
med et strålende Leo-smil,
Hei på deg, sa du!

Jeg husker hver gang jeg kom til deg,
til tross for mitt behov for trøst og komfort,
kom du til meg med det største glis,
logrende og smilende,
jeg er så glad i deg, sa du!

Jeg husker hver gang du kom til meg,
med et lekende smil om munn,
bydende til lek og moro,
du var i leke-humør,
kom og lek med meg, sa du!

Jeg husker hver gang jeg kom til deg,
da var det min tur til å ønske lek og moro,
du tar mitt signal kjappere enn et blaff,
og etter et sekund,
er vi midt i lek og moro.

Jeg husker hver gang du kom til meg,
med et lokkende og sultent smil,
for du mener at middagstiden din har kommet,
og før jeg vet hva som har skjedd,
har jeg plutselig gitt deg mat.

Jeg husker hver gang du kom til meg,
du var i kosehumør,
du la deg ned i kløstilling,
og gryntet furtent,
om jeg sluttet.

Jeg husker når dagen din kom hvor jeg kom til deg,
la mitt hode i din pels og merket tårene flomme,
mens du bare lå der,
og smilte vennlig til meg,
mens du sa takk for alt og sees igjen.

Jeg husker når dagen din var kommet,
en dag hvor jeg måtte prøve å komme meg videre,
mot år hvor jeg ikke lenger er hel,
men snarere har blitt delt i to
hvor den andre del forsvinner stadig ut i mørket,
for aldri å bli hel igjen.

Jeg husker den dag i dag,
hvor savnet fortsatt er stort,
jeg ser på bilder av våre minner,
og tenker på alt det morsomme vi gjorde,
for det er det som varer!

Jeg husker… #NeverForget

Tusen takk for 12 fantastiske og hyggelige år sammen, Leo.
Jeg vil aldri glemme deg.

Del gjerne dette innlegget (såvel som diktet) til venner og familie (som kanskje også har mistet et kjært kjæledyr).

#NeverForget